Politisk Forum Skagerrak hadde sitt tredje formelle møte den 8. mai der nyvalgte representanter fra flere av Norges nye fylker samt fra Västra Götalandsregionen møttes på Daftö i Strömstad. Forumet fikk blant annet informasjon om en forstudie som har blitt gjort rundt Skagerraks marine næringer og deres potensial, utført av RISE, Research Institute of Sweden, på oppdrag av Svinesundskomiteen.
Siden forrige møte i 2023 har Viken fylkeskommune og Vestfold-Telemark fylkeskommune blitt delt opp i fem nye fylker. Det innebærer at de nye representantene fra 2024 kommer fra Akershus fylkeskommune, Buskerud fylkeskommune, Vestfold fylkeskommune, Telemark fylkeskommune og Østfold fylkeskommune.
I tillegg til politikere deltar også tjenestepersoner fra hvert fylke/region samt Länsstyrelsen. Ofte inviteres eksterne deltakere, blant annet bransjeorganisasjonen Svenskt Vattenbruk och Sjömat, SVoS. Svinesundskomiteen er sekretariat for forumet og organiserer møter.
Den grenseregionale dialogen rundt Skagerrak er forumets fremste formål der kunnskap og informasjon deles for å skape marin næringsutvikling på begge sider av havområdet Skagerrak, men også Oslofjorden er engasjerende.
– Det finnes fantastiske naturverdier og ressurser i dette området, og det må vi sørge for å redde mens vi fortsatt har mulighet. Der er felles erfaringer og kunnskapsutveksling veldig viktig. Vi må lære av hverandre, sier Dag N. Christoffersen, Vestfold fylkeskommune, i en møtepause.
En hyperaktuell sak som er oppe på agendaen, er søknader om tillatelser for marine oppdrettsanlegg der Sverige og Norge har helt forskjellige fremgangsmåter. Ellen Marie Forsberg, seniorrådgiver i Østfold fylkeskommune, og Mats Ivarsson, enhetsleder i Fiskerienheten Länsstyrelsen, presenterer de to landenes håndtering av søknader om tillatelse.
I Norge var det tidligere Fiskeridirektoratet som hadde ansvaret for tillatelsene, men nå er det hvert fylkeskommunes ansvar, via behandling hos Mattilsynet og Statsforvalteren. I Sverige er prosessen betydelig mer komplisert. Her skal søknaden passere så mange som seks forskjellige instanser, før den til slutt havner hos Länsstyrelsen. Prosessen innebærer lange behandlingstider, noe som vanskeliggjør den marine næringsutviklingen.
Bedriften Pronofa har søkt tillatelse for oppdrett av tunikater ute på Hvaler i Norge. Det søkte oppdrettsområdet er på ca. 1300 dekar. I Sverige gis det ikke tillatelse for så store områder, noe Ingela Skärström, SVoS, mener bør endres.
– Det er viktig å kunne søke tillatelse for større områder enn hva man tenker å begynne med, for enkelt å kunne skalere opp, og det er noe som må diskuteres med Länsstyrelsen, for i Sverige får man ikke det. Her har man tatt i fra starten, hvilket er bra, sier Skärström.
Kompleksiteten med marine oppdrettsanlegg løftes også, blant annet når det gjelder tunikatlarvene som slippes ut om våren. Larvene lever opp til 24 timer og må da ha funnet et fast underlag å sette seg på. I strømforholdene i Skagerrak kan de ta seg opp mot en kilometer, men kan spres mye lenger og skade andre oppdrettsanlegg, slik som østers og blåskjell.
– Hvor langt de kan ta seg, avhenger av strømhastigheten, så man må være forsiktig med målene, påpeker Ivarsson.
Andre aktuelle spørsmål som diskuteres er havbasert vindkraft. Totalt åtte forskjellige søknader er på gang på svensk side av Skagerrak.
Hvordan ser da Skagerraks potensial ut, i dag og i fremtiden?
Research Institute of Sweden har gjennomført en forstudie på oppdrag fra Svinesundskomiteen, der de har kartlagt fem havbaserte næringer og utviklet en metode for å måle verdien av dem – yrkesfiske, havbruk, offshore vind, sjøfart og turisme.
Metodikken som er utviklet kan brukes til å skape fremtidsbilder av situasjonen i Skagerrak. Neste steg er å samle inn tall og statistikk, og de fleste indeksene som foreslås kan finnes for 5–20 år tilbake i tid, stort sett via bestillinger fra svenske Statistiska centralbyrån og norske Statistisk sentralbyrå. Men uansett hvilke tall som fremkommer, understreket Ivarsson at det er viktig å tilrettelegge formålet med statistikken.
– Vår enkle metode for scenarier er å se på trender og leke med forskjellige fremtidsscenarier, men jeg er helt enig i at man skal bruke data på de måter som er viktige, forklarer Jessica Hjerpe Olausson, som er ansvarlig for forstudien.
Lars Nejstgaard, prosessleder for Politisk Forum Skagerrak og bestiller av forstudien på Svinesundskomiteen, forteller hvorfor den er gjennomført og hva som gjør den interessant og viktig:
– Det som er spennende og unikt med denne forstudien er at vi tar et større grep om Skagerraks samlede verdi sett fra flere næringslivsperspektiver, der alle er spillere på samme plan i et felles hav. Hva som er en fremtidig potensial i denne sammenhengen er både utviklingen innen bransjene, men også å ta hensyn til havets forutsetninger, sier Nejstgaard.
– Det finnes individuelle ønsker fra bransjene, nasjonale behov, lokale forutsetninger og kravet om et sunt og produktivt hav i balanse. Å se og vurdere alle delers potensial sammen tror jeg er avgjørende for å finne sameksistensformer, nye innovative forsyningsløsninger og for å fatte gode beslutninger på et solid grunnlag om havets bruk – til fordel for både lokalsamfunnenes utvikling og å imøtekomme overordnede nasjonale ønsker. Jeg ser med spenning frem til å kunne gå videre med en større potensialstudie, avslutter Nejstgaard.