Grenseoverskridende samarbeid fører til innovative løsninger på felles utfordringer og større gjennomslagskraft overfor myndigheter. Under Interreg ÖKS sitt seminar på Arendalsuka var Cecilia Nilsson i Svinesundskomiteen tydelig på at Interreg-midler er viktige bidrag for å få realisert omfattende og ressurskrevende samarbeidsprosjekt.
– For oss er Interreg veldig viktig. Grunnfinansieringen vår kommer fra medlemmene våre i kommunal og fylkeskommunal sektor samt fra Nordisk ministerråd, men for at vi skal ha ressurser til å drive prosjekter over tid som skaper endringer i Norge og Sverige, er Interreg-midler et nødvendig tilskudd, sa Nilsson i Arendal.
Her er en liste over noen av grunnene til hvorfor Norge, Sverige og Danmark bør løse samfunnsproblemer i fellesskap:
- Det blir enklere å leve, jobbe og drive virksomhet i grenseområdene
- Felles havområde krever felles løsninger på utfordringene
- Vi står sterkere sammen i den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa
- OECD-studien The Megaregion of Western Scandinavia peker på et stort potensial for vekst og utvikling i området Oslo-Göteborg-København når man samarbeider
- Flere innovative løsninger på felles problem
- Samarbeid gir større gjennomslagskraft hos beslutningstakerne
Mange gode Interreg-prosjekt
Svinesundskomiteen ved daglig leder Cecilia Nilsson var invitert til å sitte i Interreg Öresund-Kattegat-Skagerrak (ÖKS) sitt panel under Arendalsuka sammen med fylkesrådsleder i Akershus, Anette Marie Solli, og sjef for Interreg ÖKS-programmet, Magnus Schönning.
Panelsamtalen ble innledet av Sveriges ambassadør til Norge, Mikael Eriksson, og temaet var «Hvorfor bør norske aktører løse samfunnsproblemer sammen med Sverige og Danmark». Akershus fylkeskommune og Svinesundskomiteen kom med gode og konkrete eksempler på hvordan skandinavisk samarbeid med hjelp fra Interreg-midler har skapt utvikling og vekst i de respektive landene.
Grønne nullutslippsløsninger, en mer effektiv krysning av grensen på E6 over Svinesund for tungtransportsjåfører, strategi for sirkulær havneøkonomi og utvikling av ny sjøbasert i Skagerrak er noen av prosjektene som Interreg har vært eller er med på å finansiere.
– Allerede i 1980 innså lokale politikere i Västra Götaland og Østfold fordelene ved å samarbeide over grensen for å styrke områdets utvikling og muligheter for innbyggere og bedrifter. Så nytten av og potensialet i samarbeidet Norge-Sverige er godt politisk forankret, sa Nilsson.
Politisk Forum Skagerrak
I Interreg ÖKS er det havområdene som binder Norge, Sverige og Danmark sammen, og blå vekst er et av satsningsområdene til Svinesundskomiteen. I 2022 var foreningen pådriver til å etablere Politisk Forum Skagerrak (PFS) for å imøtekomme behovet for en felles politisk plattform med fokus på et friskt og produktivt Skagerrak.
I PFS møtes Vestfold, Telemark, Buskerud, Akershus og Østfold fylker fra norsk side og Västra Götalandsregionen fra svensk side, og forumet arrangerer Skagerrak-konferansen samt marine kunnskapsdager for politikere og tjenestepersoner i medlemsfylkene.
– Vi har skapt en møteplass der medlemmene kan utveksle kunnskap, finne løsninger på utfordringer identifisert av forskere, forebygge konflikter og bidra til økt forutsigbarhet for utnyttelsen av marine ressurser, sa Nilsson på ÖKS-seminaret.
Stort fokus på Oslofjorden
En annen del av Svinesundskomiteens blå arbeid gjøres gjennom ÖKS-prosjektet Skandinaviske sirkulære industrihavner. Ved å innlede samarbeid med bedrifter i havnene Hirtshals i Danmark og Kungshamn i Sverige samt relevante myndigheter, vil prosjektet skape forutsetninger for sirkulære symbiosesamarbeid innen energi- og materialressurser, transport, lagerhold og bruk av lokaler og arealer.
Fylkesrådsleder Anette Solli fra Akershus trakk fram Oslofjorden som et skandinavisk problem der særlig Norge og Sverige må på banen.
– Vi er veldig opptatt av å redde Oslofjorden og hvilke tiltak som må iverksettes for å få til det. Fjorden er i ferd med å dø, sa hun i panelsamtalen.
Ved å få med seg flere samarbeidspartnere inn i et Interreg-prosjekt håper Solli at Akershus skal få gjort en solid innsats for å bedre miljøstanden i Oslofjorden.
Gode råd for prosjektsøknader
Inneværende periode for Interreg ÖKS strekker seg fra 2021 til 2027 og har visjonen «ÖKS – en funksjonell grenseregion». Satsningsområdene er innovasjon og entreprenørskap, grønn omstilling, transport og mobilitet, og grenseløst arbeidsmarked.
Det fins fortsatt prosjektmidler man kan søke på, og fra 19. august til 13. september er søknadsportalen åpen.
Programsjef Schönning hadde noen klare råd til dem som vurderer å søke Interreg om støtte.
– For det første: Kontakt oss tidlig i prosessen. Vi er til for å hjelpe og bistår gjerne prosjektpartnerne. For det andre: Inkluder eventuelle samarbeidspartnere tidlig. Den beste tilnærmingsmåten er at partnerne i fellesskap identifiserer problemet og skisserer en løsning slik at alle har samme eierskap til prosjektet. Og for det tredje: Se etter kompletterende kompetanse i framfor lik kompetanse hos partnerne, sa han.
Finansielle forskjeller
Interreg ble opprettet i 1990 for å styrke samarbeidet mellom naboregioner som er delt av nasjonale grenser, og finansieres gjennom Det Europeiske Fond for Regional Utvikling (EFRU) og norske Interreg-midler.
Prosjektpartnere fra Danmark og Sverige kan få opptil 60 prosent av sine utgifter finansiert av ERFU mens norske partnere kan få sine utgifter finansiert opp mot 50 prosent av de norske Interreg-midlene.
Den øvrige delen av prosjektenes utgifter finansieres av de deltakende organisasjoners egne budsjetter.
Gjennom årene har det norske bidraget variert, og i nåværende periode bidrar Sverige og Danmark med 140 millioner euro mens Norges andel er på ni millioner euro. Skjevfordelingen har bragt spørsmålet om Norges deltakelse i programmet på bane, men ÖKS-sjef Schönning er klar på at alle tre landene er like viktige.
– Det blir ikke noe Interreg ÖKS uten Norge. Vi trenger den norske kompetansen og erfaringen som Norge har. Norge har tettere kontakt med nordre Danmark og vestre Sverige enn nordre Danmark og vestre Sverige har med hverandre. Så Norge er viktig i seg selv, men også som lenke mellom Danmark og Sverige, sa han.
– Regionene må få delta i programskrivingen
Moderator under ÖKS-arrangementet i Arendal, Jan Kløvstad, utfordret paneldeltakerne på tampen av samtalen til å liste opp sine mest prioriterte områder for neste programperiode.
Anette Marie Solli fra Akershus benyttet anledningen til å sende en sterk oppfordring til norske regjeringer om å bevilge nok penger til Interreg, og i det minste sikre et forutsigbart nivå på finansieringen.
Cecilia Nilsson påpekte de tekniske finansieringsforskjellene mellom landene som Svinesundskomiteen opplever at kan skape praktiske utfordringer i prosjektgjennomføringen. Magnus Schönning var opptatt av å beholde regionenes reelle mulighet til å være delaktige i utformingen av Interreg-programmene.
– Regionene var sterkt engasjerte i skrivingen av inneværende program, og jeg syns dette programmet ble veldig bra. Denne graden av lydhørhet må fortsette fra EU-kommisjonens side og regjeringenes side for å sikre at det blir regionenes program, understrekte ÖKS-sjefen.
