Grensekomiteene langs den norsk-svenske grensen har sendt et felles innspill til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité angående håndteringen av pandemien. Innspillet inneholder seks punkter som grensekomiteene mener at kontroll- og konstitusjonskomiteen bør vurdere i sin gjennomgang.
Innspillet er signert av styrelederne i syv grensekomiteer og er sendt i anledning Stortingets pågående gjennomgang av myndighetenes håndtering av koronapandemien i Norge. Innspillet påpeker behovet for bedre samordning, tydelige regler for reisedokumenter og styrkede rettigheter og beredskapsløsninger i grenseregionene.
Høring i Stortinget
Da kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt en høring i begynnelsen av desember, var Svinesundskomiteen til stede. På høringen deltok sentrale aktører som hadde vært aktive under pandemien, inkludert myndighetsledere, ministre og lederne for de to koronakommisjonene.
Høringen varte hele dagen og berørte flere viktige spørsmål, spesielt om hvordan pandemihåndteringen påvirket barn og unge. Spørsmålet om skolestengninger var et sentralt tema.
Debatt og beslutning til våren
Nå pågår kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av helse- og omsorgsministerens samt justis- og beredskapsministerens redegjørelse for myndighetenes håndtering av koronapandemien. Debatt og beslutning forventes i løpet av våren 2025, og Svinesundskomiteen følger saken tett.
Innspill er en mulighet for offentligheten til å komme med synspunkter direkte til Stortingets komiteer.
Grensekomiteene løfter frem følgende punkter:
- Vurdering av omfattende testing ved grensen mot Sverige
Militære og politimessige ressurser ble satt inn ved grensen mot Sverige til tross for at smittespredningen i grenseområdene var lav. Den omfattende testingen av grensependlere (hvor kun 1,5 promille av testene var positive) førte til at materiell og personell ble omdisponert fra andre kritiske sektorer som grunnskoler og helsevesen . Det bør derfor vurderes om innsatsen for omfattende testing av grensependlere var hensiktsmessig. - Karanteneregler og konsekvenser for grensependlere
Karantenereglene førte til at personer som arbeider i Sverige, måtte sitte i karantene samlet sett over 400 dager som medførte store belastninger for familier, barn og unge i grenseområdene. Foreldre til barn med skolegang på andre siden grensen ble testet hver dag. Reglene var tilpasset for ukependlerne. Ved fremtidige kriser må hensynet til grenseboere tas i betraktning særlig med tanke på barn og unges skolegang og helse. - Hensynet til det felles arbeidsmarkedet i grenseområdene
Store arbeidsplasser innen helsevesenet, industrien og forsvarssektoren er avhengige av at det nordiske arbeidsmarkedet fungerer effektivt. Stengte grenser medfører betydelige belastninger for virksomheter som er avgjørende for daglige tjenester til innbyggerne, og for den felles beredskapen og sikkerheten i regionen. - Enighet om reisedokumenter i grenseregionen
Det er behov for en enighet mellom de nordiske regjeringene om hvilke reisedokumenter som skal gjelde for å legge til rette for arbeidsreiser, eksempelvis ved bruk av arbeidskontrakter eller lignende. - Sikring av grensependleres sosiale og økonomiske rettigheter
Det bør etableres klare ordninger som ivaretar grensependlernes rettigheter i krisesituasjoner. - Styrking av sivil beredskap i grenseregionene
Muligheten for å bygge opp et grenseoverskridende samarbeid for å styrke den sivile beredskapen i de nordiske grenseområdene bør undersøkes.