Under Svinesundskomiteens styremøte i Uddevalla møttes svenske og norske smitteverneksperter for å diskutere status i smittevernarbeidet og forberedelser til neste pandemi. Komiteen etterlyser tydeligere nasjonale strukturer og beslutninger for å forbedre fremtidig grenseoverskridende samarbeid i kriser.
Kjersti Gjøsund, kommuneoverlege i Halden kommune, og Thomas Wahlberg, smittevernoverlege i Västra Götalandsregionen, har begge ansvar for smittevern, men arbeider på helt ulike nivåer. I Norge er det kommuneoverlegene som har ansvar for lokalt smittevern, mens dette ansvaret i Sverige ligger på regionalt nivå.
— Det er så viktig at vi får snakke med dyktige eksperter fra våre medlemsorganisasjoner. Svinesundskomiteen kan bare handle for grenseregionens interesser hvis vi har kunnskap, sier Cecilia Nilsson, daglig leder i Svinesundskomiteen, etter møtet.
Under koronapandemien ble det tydelig at Norge og Sverige organiserer smittevernansvaret svært forskjelli, noe som spesielt skapte store utfordringer for kommunikasjonen over grensen. Kjersti Gjøsund understreker at det kreves nasjonale beslutninger for i det hele tatt å kunne samarbeide på tvers av grensen og etablere en kommunikasjon som fungerer.
— Vi har ingen mulighet til å gå imot det som vedtas på nivåene over oss, så alle lokalpolitikere må jobbe oppover i sine partier for at denne saken skal prioriteres på nasjonalt nivå, oppfordret hun.
Svensk smittevernutredning mangler grenseregionalt perspektiv
Sverige arbeider for tiden med en smittevernutredning som skal være ferdig i begynnelsen av 2026. Thomas Wahlberg presenterte mandatet til den pågående smittevernutredningen, som skal styrke smittevernet for fremtidige pandemier, for styret.
— Det er mange lærdommer fra koronapandemien, og det er viktig at vi tar vare på disse og er godt forberedt på neste pandemi, fortalte han.
Utredningen har fire deloppdrag, men ingen av dem omhandler det grenseregionale perspektivet.
— Det er beklagelig at den svenske utredningen ikke har et mandat til å vurdere den nordiske dimensjonen. Her vil vi rette innsatsen mot nasjonalt nivå, kommenterer Cecilia Nilsson i etterkant.
I Norge har både regjeringen og myndighetene anerkjent de utfordringene som grenseboere og grensependlere stod overfor under koronapandemien.
Risiko for enda mer alvorlig pandemi innen ti år
Forskere anslår at det er 23 prosent sannsynlighet for at verden vil oppleve en enda mer alvorlig pandemi enn covid-19 innen de neste ti årene, med potensial til å forårsake 25 millioner dødsfall globalt. Det norske ekspertutvalget, kjent som Stoltenberg-utvalget, har tatt hensyn til denne risikovurderingen i sin ferske rapport som analyserer Norges muligheter og utfordringer innen global helse frem mot 2050. Stoltenberg-rapporten og forskernes risikovurdering omtales i en artikkel på nrk.no.
Om neste pandemi vil føre til en ny grensestengning mellom Sverige og Norge, er det ingen klare svar på.
— Jeg håper virkelig ikke det innebærer en ny stengning av grensen, og jeg tror egentlig heller ikke det vil skje. Det må arbeides strukturert med å finne betydelig bedre løsninger, men jeg er redd pandemitrettheten kan føre til at problemstillingen ikke blir tilstrekkelig prioritert, sa Gjøsund.
Pandemien rammet grensependlerne hardt: «Testregime og stigmatisering»
Både svenske og norske grensependlere hadde to krevende år under koronapandemien.
— De som bodde i Sverige og pendlet til Norge, ble utsatt for et svært omfattende testregime. Få fikk påvist sykdom, men mange opplevde å bli stigmatisert, sa Gjøsund.
— Og de som bodde i Norge, kunne tilbringe 477 dager i fritidskarantene fordi de hadde jobb i Sverige. Man kunne bare dra til jobb og så direkte hjem. Når du var hjemme, satt du i karantene. Du fikk ikke møte familie eller venner, og heller ikke gå til frisøren, legen eller tannlegen. Du skulle i prinsippet ikke gå noe sted, forklarte Gjøsund.
Evalueringen av pandemihåndteringen fortsetter
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité vil holde en åpen høring mandag 2. desember om myndighetenes håndtering av koronapandemien. Deretter har de bedt om innspill der Svinesundskomiteen vil bidra med synspunkter på hvordan grensependlerne ble håndtert.
Svinesundskomiteen jobber grenseregionalt med pandemispørsmålet
Svinesundskomiteen er en møteplass som samler svenske og norske aktører med sammenfallende ansvar og interesser. Komiteen arbeider for næringsliv, arbeidsplasser og utvikling mellom Västra Götaland og Østfold.
— Vi slipper ikke tak i spørsmålet om grensens situasjon ved en eventuell neste pandemi eller annen krise. Vi jobber nå med det EU-finansierte prosjektet «Integrert grenseregion», som har som mål å rette oppmerksomhet mot og påvirke beslutningstakere i slike spørsmål. Det er nå, når vi har tid, at Sverige og Norge – ja, helst hele Norden – bygger opp strukturer og systemer for å håndtere fremtidige pandemier og kriser, i fellesskap, sier Cecilia Nilsson.
Svinesundskomiteen har 17 medlemmer
Sverige: Bengtsfors, Dals-Ed, Mellerud, Strömstad, Tanum, Trollhättan, Uddevalla, Åmål og Västra Götalandsregionen.
Norge: Aremark, Fredrikstad, Halden, Hvaler, Rakkestad, Råde, Sarpsborg og Østfold fylkeskommune.
Den svenske smittevernutredningen
Den pågående smittevernutredningen i Sverige ble startet i 2023 på oppdrag fra sosialminister Jakob Forssmed. Regjeringens mandat for utredningen for utredningen om styrket beredskap for fremtidige pandemierinneholder fire deloppdrag:
- Utrede tilpasning av smittevernloven: Utredningen skal vurdere om smittevernloven bør tilpasses situasjoner med omfattende smittespredning og foreslå nye bestemmelser for å motvirke trengsel. Den skal også utrede om et såkalt handlingsprinsipp bør innføres, og i så fall hvordan. Et slikt prinsipp innebærer at det i en truende situasjon med usikker eller ufullstendig kunnskap er bedre å handle enn å vente på bedre beslutningsgrunnlag.
- Utforme underlag til en nasjonal strategi: Utredningen skal legge frem grunnlag for en nasjonal strategi for håndtering av pandemier, med en tverrsektoriell tilnærming basert på relevante regelverk innen EU, NATO og globalt, men med et tydelig nasjonalt fokus. En slik strategi vedtas deretter av regjeringen.
- Analysere organisatoriske spørsmål: Utredningen skal analysere og ta stilling til visse organisatoriske spørsmål som angår smittevernleger.
- Nasjonalt samordningsansvar for hygiene i helsetjenesten: Utredningen skal analysere og foreslå hvordan et nasjonalt samordningsansvar for spørsmål om hygiene i helsetjenesten bør utformes.