Marint Gränsforum Skagerrak er et grenseregionalt prosjekt som finansieres av Interreg Sverige-Norge. Prosjektets fokus er bærekraftig utvikling av maritime næringer i grenseregionen, og prosjektet har utviklet en pilotanlegg ved Tjärnö marin laboratorium – Sveriges første maritime kolonihage. Målet er å vise potensialet med denne typen anlegg, hvordan den kan brukes som en visningsplattform for undervisning, innen kunnskapsturisme og potensielt også for lagring og produksjon av mat.
En kolonihage i havet
En maritim kolonihage er en dyrkingsplattform i havet hvor man dyrker og lagrer råvarer. Den er småskala og brukes for husholdningsbehov, og kan sammenlignes med å ha et drivhus eller en krydderhage. I motsetning til landbasert dyrking, kreves det verken næring eller vann til dyrkingen, ettersom havet inneholder tilstrekkelig med næringsstoffer i form av nitrogen og fosfor.
Inspirasjon fra Danmark
Idéen og konseptet er hentet med inspirasjon fra Havhøst – en dansk sammenslutning av organisasjoner, skoler og enkeltpersoner som jobber for å skape bærekraftig utvikling gjennom tilknytning til havet. Havhøst har sammen med en arkitekt utviklet Bølgemark, en flytende visningsplattform som er designet for undervisning og dyrking.
Plattformen er ikke bare et sted for å dyrke sjømat, den er også en spennende destinasjon og en mulighet for opplæring rettet mot skoleelever, allmennheten og turister. Det finnes flere plattformer i Danmark.
Pilotanlegg i Sverige og Norge
Marint Gränsforum Skagerrak jobber med å anlegge en maritim kolonihage på både svensk og norsk side i grenseregionen mellom Västra Götaland og Viken. På Tjärnö marin laboratorium ved Göteborgs universitet pågår det et pilotprosjekt med mål om å utvikle en utforming av en kolonihage, teste ulike redskaper, undersøke hvilke organismer som egner seg for lagring og dyrking, samt å spre kunnskap.
Pilotanlegget består av to bommer koblet til en eksisterende brygge. Mellom bommene henger tau med skudd av sukkertare, bånd for østers og blåskjell å feste seg på, og ulike bur for å lagre for eksempel østers og blåskjell.
– Et håp er at flere mennesker i fremtiden kan få sine blå proteiner i form av reker, blåskjell og alger fra sin egen kolonihage i havet, forteller Maria Bodin, som er prosjektkoordinator for pilotprosjektet ved Tjärnö marin laboratorium.
Også i Skjærhalden på Hvalerøyene i Norge planlegges det for et anlegg. En visningsplattform (Bølgemark) vil bli kjøpt inn fra danske Havhøst, og Besøkssenter Ytre Hvaler nasjonalpark vil stå for driften. Målet i pilotperioden er å teste vekster, undervise og spre kunnskap til skoleelever, men også til restauranter, besøksnæringsbedrifter og innbyggere.
– Bølgemark er en fantastisk fin måte å vise frem mat fra havet på. En levende utstilling og laboratorium for skoleklasser, og en sterk kommunikasjonsarena inn mot næringsliv og myndigheter, sier Bjørn Winther Johansen, næringsjef i Hvaler kommune.
I kommunen håper de at visningsplattformen i fremtiden kan være en fast del av tilbudet til nasjonalparken gjennom besøkssenteret.
Arter som kan dyrkes og lagre
Forholdene for å lagre eller dyrke arter varierer mellom ulike steder. Dette kan skyldes mange forskjellige faktorer som vannkvalitet og strømningsforhold, og det styrer hvilke arter som naturlig finnes i vannet.
Tjärnö marin laboratorium har kommet med forslag til arter som ville være egnet for å dyrke eller lagre i kolonihagen ved Tjärnö. Dette inkluderer blåskjell, europeisk østers, sukkertare, strandsnegle, strandkrabbe og tangreke, som er egnet for dyrking i havet utenfor Tjärnö.
Det er viktig å bare dyrke og lagre de artene som allerede finnes i nærmiljøet, slik at man ikke introduserer nye arter i området. Dette må derfor undersøkes på hvert sted der en maritim kolonihage plasseres.
Stor intresse for kolonihagen
Den maritime kolonihagen på Tjärnö har vekket stor interesse både fra media, private personer og restauranter som gjerne vil ha sin egen kolonihage som et supplement til kjøkkenhage eller potetåker i tilknytning til restauranten. Det sees også potensial i å bruke kolonihager for kunnskapsturisme, der gjestene kan lære mer om dyrking, hjelpe til med å høste og tilberede maten. Bevisstheten om hva vi spiser øker, og hvordan vi kan påvirke våre matvalg når det gjelder for eksempel klimapåvirkning eller overfiske.
Fremtidens skafferi
Til tross for at over 70 prosent av jordens overflate er dekket av vann, kommer bare omtrent fem til seks prosent av verdens matproduksjon fra havet. Her ligger det et stort uutnyttet potensial. En maritim kolonihage innebærer en mulighet til å ha sitt eget spiskammer, dyrke og høste mat fra havet. Dette kan i seg selv bidra til å styrke tilgangen på mat i verden når befolkningen øker.
Utfordringer
For de som ønsker å starte en maritim kolonihage eller akvakultur, kan det være en utfordring å finne riktig informasjon om hvordan man går frem og hvilke tillatelser som kreves. Kommuner og myndigheter har begrenset praksis for anvendelse av nye aktiviteter til sjøs. Her trengs det planlegging for bedre beredskap, men også lovgivningen må oppdateres i takt med utviklingen.
Prosjektet Marint Gränsforum Skagerrak knytter sammen myndigheter, forskning og vannbruksentreprenører for å belyse utfordringer og klargjøre søknadsprosessen for ulike typer tillatelser.
Interreg Sverige-Norge prosjekt
Prosjektet Marint Gränsforum Skagerrak er finansiert av Interreg Sverige-Norge. Prosjektet drives av Svinesundskomiteen og Viken fylkeskommune i samarbeid med Länsstyrelsen i Västra Götaland og Göteborgs Universitet/Tjärnö Marina Laboratorium.
Prosjektet fokuserer på bærekraftig utvikling av maritime næringer i grenseregionen, med støtte fra og nært samarbeid med havforvaltning samt forskning og akademi.
