For mange i vår region er grensen en naturlig del av hverdagen. Men når regler, systemer og avtaler ikke fungerer sammen, blir den raskt et hinder for dem som vil arbeide på den andre siden av grensen. Da Svinesundskomiteens arbeidsutvalg fredag ønsket Vibeke Hammer Madsen, Norges representant i Nordisk ministerråds Grensehinderråd, velkommen, sto nettopp disse spørsmålene i sentrum.
Arbeidet med å identifisere og synliggjøre grensehindre er en sentral del av Svinesundskomiteens oppdrag. Under møtet ble det diskutert hvordan Svinesundskomiteen og Grensehinderrådet, med utgangspunkt i sine ulike roller, kan bidra til å styrke samarbeidet mellom Sverige og Norge og skape bedre forutsetninger for mennesker og bedrifter i grenseregionen.
Små og mellomstore bedrifter rammes hardest
Vibeke Hammer Madsen har vært en del av Grensehinderrådet siden hun i 2018 ble oppnevnt til oppdraget av den norske regjeringen. Hun har solid bakgrunn fra næringslivet. Hun konstaterte at større bedrifter ofte har bedre muligheter til å håndtere forskjeller mellom landenes regelverk, mens små og mellomstore bedrifter påvirkes betydelig mer. Særlig store utfordringer finnes på skatteområdet og ved ansettelser, for eksempel knyttet til personnummer og lange saksbehandlingstider for skatt og forsikring.
En viktig del av Grensehinderrådets arbeid er å skape struktur i grensehinderspørsmålene og identifisere de bakenforliggende problemene. Ved å sortere hindrene i ulike kategorier blir det lettere å se hvilke endringer som faktisk kreves for å forbedre mobiliteten over grensene.
Dialog med grenseregionene er avgjørende
Under samtalen løftet Vibeke Hammer Madsen også fram betydningen av kontinuerlig kontakt med organisasjoner som arbeider med Sverige–Norge-spørsmål. Dialogen med grensekomiteene er, ifølge henne, avgjørende for å kunne drive arbeidet med å løse konkrete hindre framover.
– Det er dere som sitter med innsikten og problemstillingene, understreket hun.
Prioriterte grensehindre for et mer mobilt arbeidsmarked
Flere av spørsmålene som ble løftet under møtet, handler om å gjøre arbeidsmarkedet mer tilgjengelig over grensen mellom Sverige og Norge. Blant de prioriterte spørsmålene er:
- å avvikle grensegjengeravtalen og la de samme skattereglene gjelde for alle, uavhengig av om man arbeider i en grensekommune eller ikke
- å se på det nordiske skatteavtalet for fjernarbeid og hjemmearbeid for å unngå dobbeltbeskatning
- å samordne e-legitimasjon slik at den kan brukes i alle nordiske land
- å korte ned saksbehandlingstidene i Sverige, blant annet for foreldrepenger, der ventetiden kan være opptil ni måneder.
Svinesundskomiteen ser møtet som et viktig steg i det videre arbeidet med å synliggjøre og påvirke spørsmål som begrenser mobiliteten i grenseregionen. Gjennom tett dialog og samarbeid med aktører på nordisk nivå kan vi bidra til bedre vilkår for både innbyggere og bedrifter.
FAKTA: Grensehinderrådet
Grensehinderrådet er et politisk oppnevnt organ under Nordisk ministerråd som arbeider for å legge til rette for fri mobilitet i Norden for privatpersoner og bedrifter. Det finnes en database, grensehinderdatabasen, med identifiserte og prioriterte grensehindre som skal følges opp.
Oppdrag: Identifisere, håndtere og fjerne konkrete grensehindre i Norden.
Fokus: Spørsmål som for eksempel gjelder skatt, trygd, utdanning og godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.
Arbeidsmåte: Være en pådriver overfor de nasjonale regjeringene for å få til endringer i regler og systemer.
Mål: Å hvert år bidra til å løse prioriterte grensehindre.