Svinesundskomiteen, LO og NHO/Svenskt Näringsliv har sendt brev og bedt om møte med arbeidsministerne i Norge og Sverige for å følge opp erfaringer fra pandemien. Representanter fra Svinesundskomiteen møtte statssekretær Hopsø i desember 2024. Etter at vi tok kontakt med det svenske arbeidsdepartementet for et møte, har de etterspurt en liste over aktuelle utfordringer.
Norden skal være verdens mest bærekraftige og integrerte region innen 2030. For å nå dette målet, er det avgjørende med et velfungerende felles nordisk arbeidsmarked, påpeker LO Västsverige, Svenskt Näringsliv Väst og Svinesundskomiteen i brevet til det svenske arbeidsdepartementet.
Les om møtet med statssekretær Hopsø i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Antallet personer som pendler over grensen for arbeid har gått ned siden toppårene tidlig på 2010-tallet, da opptil 80 000 svensker jobbet i Norge. Nå er tallet betydelig lavere – ikke minst fordi pandemien bidro til redusert tillit til grensependling.
En grunnleggende forutsetning for å tørre å pendle over grensen er følelsen av trygghet og tillit til arbeidsmarkedet over tid. Skattespørsmål, sosial trygghet og administrative forhold må fungere for den enkelte.
Vi peker på tre hovedområder med totalt 12 tiltak som må følges opp:
1. Erfaringer fra pandemien og gjenoppbygging av trygghet
- Garantere nordisk passfrihet og Schengen-avtalen gjennom en avtale mellom regjeringene om å ikke stenge grensene ved kriser. En slik avtale må være på plass før en ny pandemi/krise oppstår.
- Hvis det likevel blir nødvendig med midlertidig grensestengning bør ansettelseskontrakter eller annen dokumentasjon godtas som gyldig reisedokument. Enighet må være på plass mellom landene før en ny pandemi/krise.
- Ved en eventuell midlertidig grensestengning som hindrer arbeidstakere fra å komme seg til jobb, må det etableres helhetlige løsninger for sosiale rettigheter og inntektssikring – både for den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiverne. Dette må avklares mellom landene i forkant av en eventuell ny krise.
2. En bedre fungerende grenseoverskridende arbeidsmarked
- Avskaffe grensependleravtalen, slik som i Øresundsregionen. Kommunene som mister skatteinntekter på grunn av grensependling bør kompenseres på andre måter, f.eks. gjennom skatteutjevningsordningen.
- Gjennomgå den nordiske skatteavtalen.
- Det må være mulig å utveksle og sammenligne statistikk over yrkesdeltakelse, for å få oversikt over pendling og jobbaktivitet mellom Norge og Sverige.
- En person som arbeider i Norge har rett til norsk pensjon og sykepenger, men dersom vedkommende samtidig har en deltidsjobb i offentlig sektor i Sverige – som f.eks. deltidsbrannmann – mister de hele sin sosiale trygghet i Norge. Det er også utfordringer for personer som har næringsvirksomhet i ett land, og som tar ansettelse i det andre.
- Ulike eID-løsninger er en vedvarende utfordring for grensependlere, spesielt i f.eks. skattemeldingstider. Det nye europeiske rammeverket for digital identitet – forordning (EU) 2024/1183 – vil bidra til forbedringer. Det er viktig at implementeringen skjer raskt og likt i de nordiske landene.
- Lange behandlingstider for å få tildelt samordningsnummer, både hos Försäkringskassan og NAV, skaper problemer. Med behandlingstid på opptil seks måneder er det krevende for bedrifter å f.eks. rekruttere sommervikarer.
3. Harmonisering av yrkesutdanninger og kvalifikasjoner
- Kvalifikasjoner og yrkesbevis som er godkjent i ett nordisk land, bør automatisk anerkjennes i nabolandene. For eksempel skal en autorisert elektriker i ett land ikke måtte søke ny godkjenning i et annet.
- Det er viktig for bedriftene å slippe å forholde seg til ulike yrkeskvalifikasjoner for samme yrker – særlig innen bygg- og anleggsbransjen. Vi må også arbeide for flere felles yrkesutdanninger.
- Stiftelsen Nordkalotten bør bli en ressurs for flere grenseområder, og Svinesundskomiteen leder nå en forstudie med mål om å utvikle en grenseoverskridende kompetansemodell, basert på regionens behov og erfaringene fra Utbildning Nord.