De nordiske grensekomiteene kritiserer Nordisk ministerråds forslag til ny finansieringsmetode

De nordiske grensekomiteene kritiserer Nordisk ministerråds forslag om å endre finansieringsmetoden fra langsiktige samarbeidsavtaler til en ny modell med utlysning og anbud. Nå gjør grensekomiteene felles sak i saken og har skrevet et brev til ministerrådets generalsekretær Karen Elleman Jensen med ønske om et møte og en dialog med henne.

— Det er bra at Nordisk Ministerråd nå skaper orden. Men det blir feil når grensekomiteene skal bære ansvaret der andre har mislyktes. Å endre finansieringsmodellen på foreslått måte vil vanskeliggjøre grensekomiteenes pågående arbeid for nordisk integrasjon, sier Louise Åsenfors, vara i regionstyret Västra Götaland og medlem i Svinesundskomiteens styre.

I forrige uke møttes representanter fra de tolv nordiske grensekomiteene på det årlige møtet i København. Politikere og representanter fra komiteenes sekretariat var til stede, og også Nordisk ministerråd, som informerte om den foreslåtte nye finansieringsmodellen. Forslaget har sin bakgrunn i det danske riksrevisjonens misnøye med hvordan Nordisk ministerråd har håndtert finansieringen av prosjekter.

I brevet fremhever grensekomiteene at de ikke bør ses som prosjekter:

«Grensekomiteene er ikke prosjekter, vi representerer demokratisk valgte på lokal og regional nivå som reviderer sine virksomheter. Gjennom utlysning og en åpen anbudsprosess risikerer Nordisk ministerråd den lange erfaringen vi har med grenseoverskridende regional politisk samarbeid med klare mål for nordisk nytte. Kortsiktige mål og feilrettede løsningsforslag fra den danske riksrevisjonen innebærer administrasjon, usikkerhet og kortsiktighet i stedet for langsiktighet for grensekomiteenes arbeid»

Cecilia Nilsson, daglig leder for Svinesundskomiteen, forklarer nærmere:
— Den danske riksrevisjonen har kritisert at Nordisk ministerråd ikke har klare kriterier eller offentliggjør sine utlysninger slik at alle berørte har sjansen til å søke. I vårt tilfelle finnes det ingen andre mulige søkere enn de tolv grensekomiteene som dekker alle grenseområdene i Norden mellom Danmark-Sverige, Sverige-Norge og Sverige-Finland. Riksrevisjonen har ikke funnet feil i grensekomiteenes arbeid, men vi lider når ministerrådet endrer metoder og rutiner for all virksomhet, sier Cecilia Nilsson.
Hun fortsetter:
— Å drive virksomhet og bo i et grenseområde er en klar utfordring siden det er to landers lovgivning som gjelder. Vi ønsker at Nordisk ministerråd støtter samarbeidet som nå er under utvikling mellom grensekomiteene. Vi er bekymret for at en unødvendig konkurranse situasjon ødelegger tilliten som finnes og vårt motto «Sammen er vi sterkere».

Grensekomiteene har i 2023 tatt initiativ for å styrke deres samarbeid og ønsker at Nordisk ministerråd skal støtte initiativet ved å opprettholde det eksisterende finansieringssystemet.

«En modell med utlysning og anbud ville i stor grad bryte ned et velfungerende system og vanskeliggjøre for oss å sammen, i fellesskap, bidra til visjonen om at Norden skal være verdens mest bærekraftige og integrerte region i 2030.»

Komiteene får støtte fra Nordisk råds utvalg for vekst og utvikling. De har foreslått at grensekomiteenes initiativ skal danne grunnlaget for Nordisk ministerråds fremtidige arbeid i perioden 2025–2030.

Se flere pressemeldinger

Prenumerera
på vårt nyhetsbrev

Fyra gånger om året skickar vi på Svinesundskommittén ut vårt nyhetsbrev. I nyhetsbrevet delar vi med oss av vad vi arbetar med, informerar om genomförda och kommande arrangemang, och delar annan information som kan vara intressant för våra läsare.

Hva ser du etter?

Søk på nettsiden

Søk