Ledelsen i de svensk-norske grensekomiteene var samlet 5.–6. oktober i Stockholm til det årlige politiske toppmøtet. En sentral del av møtet er å bli enige om hvilke saker som skal prioriteres og løftes frem for beslutningstakere og politikere på nasjonalt nivå. Møtet ble holdt i Stockholm i forbindelse med Gränsregionalt Forum, som hvert år samler alle grensekomiteene i Norden.
Grenseregionene utgjør en viktig del av den svensk-norske økonomien. Her bidrar handel, arbeidspendling og næringsvirksomhet på tvers av grensen til vekst, sysselsetting og nye forretningsmuligheter. Nærheten mellom landene gir bedrifter tilgang til et større marked og et bredere kompetansegrunnlag, samtidig som viktige transportkorridorer knytter de to landenes økonomier sammen.
Å fjerne grensehindringer og legge til rette for økt mobilitet for mennesker og bedrifter er derfor en av grensekomiteenes viktigste oppgaver.
Grensehindringer, ulike regelverk og beredskapsspørsmål kan ikke løses av ett land alene. Det krever felles løsninger og et sterkt politisk samarbeid mellom Sverige og Norge. Nasjonale beslutninger må i større grad ta hensyn til de særlige forholdene i områder der mennesker, arbeidsmarkeder og bedrifter er tett integrert på tvers av landegrensen.
– For å kunne utnytte potensialet i de svensk-norske grenseregionene må vi redusere hindringene som begrenser menneskers muligheter til å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet på tvers av grensen. Derfor vil vi fortsette vårt felles arbeid med full styrke, sier Linn Laupsa, styreleder i Svinesundskommittén.
Under møtet i Stockholm ble deltakerne enige om fire prioriterte områder:
- En integrert arbeidsmarkeds- og kompetanseregion
Fjerne hindringer knyttet til skatt, trygd, godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, utdanning, digital identitet og grensekryssende betalingsløsninger. Det skal bli enklere å arbeide, studere, etablere bedrifter og rekruttere kompetanse på tvers av grensen.
- En konkurransedyktig og bærekraftig grenseregion
Styrke samarbeidet om byggeregler, handel og tollspørsmål, energiomstilling, innovasjon og felles statistikk. Ambisjonen er å legge bedre til rette for næringsutvikling, investeringer og bærekraftig vekst i grenseregionene.
- Transport og mobilitet
Bedre samordning av nasjonale transportplaner og et tettere nordisk samarbeid om infrastruktur og mobilitet. Velfungerende veier, jernbane, kollektivtransport og godstransport styrker pendling, kompetansetilgang og næringsliv i grenseregionene, og er samtidig en forutsetning for beredskap og militær transport.
- Et trygt og motstandsdyktig Norden uten unødvendige grensehindringer
Erfaringene fra de siste årenes kriser viser at grenseregionene trenger felles løsninger og bedre samordning mellom landene. Samarbeidet skal videreutvikles innen sivil beredskap, helse- og nødetatssamarbeid, forsyningsberedskap og fri bevegelighet under kriser.
Grensekomiteenes rolle
Langs den svensk-norske grensen finnes det åtte grensekomiteer som alle mottar støtte fra Nordisk ministerråd til arbeidet med å styrke utviklingen i de nordiske grenseregionene, fjerne grensehindringer og gjøre det enklere for mennesker og bedrifter å bo og drive virksomhet på tvers av landegrensene.
Komiteene er: Svinesundskommittén, Grensekomiteen Värmland – Østfold, Gränsregionen ARKO, Fellesrådet Trøndelag–Jämtland Härjedalen, Grensekomiteen Dalarna-Innlandet, MidtSkandia, Nordkalottrådet og Tornedalsrådet.
Ta gjerne kontakt for mer informasjon:
Cecilia Nilsson, daglig leder i Svinesundskommittén
cecilia.nilsson@svinesundskommitten.com
070 214 90 24
Maria Andersson, prosjektleder i Svinesundskommittén
maria.andersson@svinesundskommitten.com
070 521 98 88